I min selvutnevnte føljetong er jeg nå kommet til mitt viktigste prosjekt, derav tittelen... Jeg drømmer om å ha det rent, pent og ryddig rundt meg 24/7. Det blir dessverre bare med drømmen...
Når jeg surfer rundt på dette internettet finner jeg interiør-blogger i fleng. Felles for alle disse er at innehaverne har den renheten, penheten og ryddigheten som jeg streber etter. Jaja, tenker jeg, de har vel hverken barn, (rotete) mann, jobb eller noe liv utenom. Så leser jeg videre. Åååå, de er karrierejagende firebarnsmødre, som baker sunne, solsikkebrød hver dag, FAU-representaneter og har mastergrad i frivillighet. Da begynner jeg å undre... Er jeg lat? For lite effektiv? Har jeg for stort søvnbehov? Over gjennomsnittet umulige unger? Gift med en rotekopp? Eller verst av alt; er JEG en rotekopp???
Eeeeeeller; Lyver disse superbloggedamene? Er bildene bare juks? Kanskje hele huset deres er et bombet katastrofeområde, bortsett fra den nye relaxavdelingen i stua som stakkars tøffelen i huset er blitt tvunget til å ferdigstille og rengjøre. Bare for at mor skal få legge ut nok et idyll-bilde fra "hverdagen".
Ikke vet jeg, men mitt døgn (som faktisk inneholder 24 timer) er dessverre ikke tilstrekkelig. Jeg rekker rett og slett ikke over alt! Mine medlemmer i denne husholdningen presterer faktisk å rote kjappere enn jeg rydder. Kanskje det sier mer om meg enn om dem?
Heldigvis fikk jeg et litt bedre nyansert syn på alt her om dagen, da jeg leste følgende; (eller ikke følgende da, siden jeg ikke husker den korrekte ordlyden. Men essensen er grei.)
-Har du noen gang hørt folk si: Jeg skulle ønske jeg gjorde mere husarbeid mens barna var små..
Takk, det var alt for idag. Nå skal jeg hive meg over det stadig voksende skittentøysberget som iallefall IKKE befinner seg organisert i vakre, hjemmesydde sorteringsposer. Så det så:)
onsdag 2. februar 2011
søndag 30. januar 2011
"I wanna be perfect" del 2
Den sunne livsstil...
Hver januar får jeg en oppvåkning grunnet en hel del ekstra julekilo (inkluderer grillsesongkilo, sensommerkilo, høstkilo og førjulskilo). Da bestemmer jeg meg for at her skal det jaggu bli full skjerpings. Null snop midt i uka, kalorifattig lunsj, mager middag og masse trim. Såååå store planer har jeg, men de sprekker dessverre fort. En sterk og djevelsk stemme inni meg forteller at jeg vet utmerket godt at jeg går kjapt ned i vekt hvis jeg virkelig går inn for det. Den samme stemmen nevner aldri at jeg går rasende fort OPP i vekt også, til tross for at jeg ikke går spesielt helhjertet inn for det...
I år som ifjor og årene før, så skjer akkurat det samme.... Noen dager ut i det nye året kommer alt av julegodteri på salg. Herregud, sjokolade og skumnisser til halv pris går det jo ikke an å takke nei til. Såpass økonomisk anlagt er jeg! Jeg tenker i mitt stille, snille sinn at selv om jeg kjøper det på en tirsdag, trenger jeg ikke å spise det før lørdag. Den tanken holder jeg på et par timer, helt til klokka er ca 14 og magen brøler etter påfyll. Karbohydrat-fri salat metter nemlig ikke lenge... Så er det bare å kjøre på. Når tirsdagens sprekk allerede er et faktum, er det heller ingen vits i å fortsette den sunne landevei på onsdag. Den slankeuka er jo allerede ødelagt likevel!
Jeg innrømmer det gjerne, jeg er et svakt menneske... Særlig når det gjelder sjokolade, lakris, sukker, karbohydrater osv. Når slike varer i tillegg kombineres med det kjente, kjære fenomenet halv pris, er det labert med motstand å finne hos denne dama!
Ikke nok med det, i januar har jeg bursdag. Det må jo feires med brask og bram i denne sørgelige mørketid. Det holder selvsagt ikke med en liten, intim sammenkomst for de aller, aller nærmeste. Neida, vi arrangerer tre (3) separate sammenkomster, bare for å presse inn flest mulig kalorier! Pluss at jeg også tar med noe godsaker på jobb, både på selveste bursdagen og rester dagen derpå. Selvfølgelig må jeg også spise ved disse anledningene. Kan jo ikke sitte der å se på de andre gafle innpå, da vil de kanskje tro at maten/kakene/fruktsalaten ikke er spiselig...
La meg bare kort komplettere fettberget med at de nærmeste 2 uker står 2 nye bursdager for tur... I tillegg kommer morsdag, da bør vi kanskje være såpass hyggelige at vi spiser kake både her hjemme, hos svigermor og hos mamma...
Status i år er faktisk ca. 3 kg minus, veid og målt FØR bursdagsUKEN min vel og merke:)
Årsak:
-Trim? Nope, tvilsomt. Ikke heeeelt kommet i gang ennå liksom...
-Mat? Tja, litt kanskje... Har innskrenket lunsjen til 3 brødskiver istedet for 5.
-Snop? Nja... Litt usikker, men har vel holdt meg litt lengre innpå matta enn normalt.
-Sy? Definitivt. Har vært svært opptatt med banning og svetting noen kvelder, det medfører selvsagt begrensede muligheter til småspising (snavling på god trøndersk).
Konklusjon: Alle monner drar! Det gjelder da selvfølgelig/dessverre både pluss- og minuskalorier...
Hver januar får jeg en oppvåkning grunnet en hel del ekstra julekilo (inkluderer grillsesongkilo, sensommerkilo, høstkilo og førjulskilo). Da bestemmer jeg meg for at her skal det jaggu bli full skjerpings. Null snop midt i uka, kalorifattig lunsj, mager middag og masse trim. Såååå store planer har jeg, men de sprekker dessverre fort. En sterk og djevelsk stemme inni meg forteller at jeg vet utmerket godt at jeg går kjapt ned i vekt hvis jeg virkelig går inn for det. Den samme stemmen nevner aldri at jeg går rasende fort OPP i vekt også, til tross for at jeg ikke går spesielt helhjertet inn for det...
I år som ifjor og årene før, så skjer akkurat det samme.... Noen dager ut i det nye året kommer alt av julegodteri på salg. Herregud, sjokolade og skumnisser til halv pris går det jo ikke an å takke nei til. Såpass økonomisk anlagt er jeg! Jeg tenker i mitt stille, snille sinn at selv om jeg kjøper det på en tirsdag, trenger jeg ikke å spise det før lørdag. Den tanken holder jeg på et par timer, helt til klokka er ca 14 og magen brøler etter påfyll. Karbohydrat-fri salat metter nemlig ikke lenge... Så er det bare å kjøre på. Når tirsdagens sprekk allerede er et faktum, er det heller ingen vits i å fortsette den sunne landevei på onsdag. Den slankeuka er jo allerede ødelagt likevel!
Jeg innrømmer det gjerne, jeg er et svakt menneske... Særlig når det gjelder sjokolade, lakris, sukker, karbohydrater osv. Når slike varer i tillegg kombineres med det kjente, kjære fenomenet halv pris, er det labert med motstand å finne hos denne dama!
Ikke nok med det, i januar har jeg bursdag. Det må jo feires med brask og bram i denne sørgelige mørketid. Det holder selvsagt ikke med en liten, intim sammenkomst for de aller, aller nærmeste. Neida, vi arrangerer tre (3) separate sammenkomster, bare for å presse inn flest mulig kalorier! Pluss at jeg også tar med noe godsaker på jobb, både på selveste bursdagen og rester dagen derpå. Selvfølgelig må jeg også spise ved disse anledningene. Kan jo ikke sitte der å se på de andre gafle innpå, da vil de kanskje tro at maten/kakene/fruktsalaten ikke er spiselig...
La meg bare kort komplettere fettberget med at de nærmeste 2 uker står 2 nye bursdager for tur... I tillegg kommer morsdag, da bør vi kanskje være såpass hyggelige at vi spiser kake både her hjemme, hos svigermor og hos mamma...
Status i år er faktisk ca. 3 kg minus, veid og målt FØR bursdagsUKEN min vel og merke:)
Årsak:
-Trim? Nope, tvilsomt. Ikke heeeelt kommet i gang ennå liksom...
-Mat? Tja, litt kanskje... Har innskrenket lunsjen til 3 brødskiver istedet for 5.
-Snop? Nja... Litt usikker, men har vel holdt meg litt lengre innpå matta enn normalt.
-Sy? Definitivt. Har vært svært opptatt med banning og svetting noen kvelder, det medfører selvsagt begrensede muligheter til småspising (snavling på god trøndersk).
Konklusjon: Alle monner drar! Det gjelder da selvfølgelig/dessverre både pluss- og minuskalorier...
lørdag 29. januar 2011
I wanna be perfect...
I min streben etter å bli perfekt (på mange slags vis), havner jeg støtt og stadig i de merkeligste situasjoner. Heldigvis gir jeg ikke opp etter litt motgang. Neida, jeg reiser meg og tumler videre, vel vitende om at jeg har stort forbedringspotensiale.
La meg kjapt ramse opp noen av mine "Wannbeperfect-prosjekter";
-Sy...
Jeg har et stort ønske om å være et kreativt og skapende menneske. Aberet i dette tilfellet er at jeg overhodet ikke er født med et slikt gen. Dessverre er det alltid litt lengre mellom teori og praksis enn hva jeg i utgangspunktet har sett for meg. Likevel kjøpte jeg meg symaskin:) Hadde store planer om å snekre sammen de mest lekre kreasjoner, det kunne da vel ikke være såååå vanskelig??? Tja... Riktignok har jeg fått skapt noen kjoler til Vilde, 3 av de har hun faktisk brukt i barnehagen også. Litt stolt er jeg over en stk. lilla, som da faktisk er sydd etter mønster. Jaaaada, det blir ikke så inni hampen lekkert å sy etter hodet. Det har visst litt med snitt og sånt å gjøre har jeg forstått. Og ja, jeg har også lært at jeg må "kaste over" før jeg begynner å sy. Det visste jeg jo fra før av, men så var det den der tålmodigheten da. Jeg er ivrig på å bli ferdig med et prosjekt så kjapt som mulig. Her kaster vi ikke bort tiden på kjedelige (men dog nødvendige) onder.
Konsekvens av manglende mønster: Trond måtte klippe meg ut av et altfor trangt stykke svart polarfleece... Jeg fikk jo en kveld den fikse ideen om å kreere og sy min egen fleecekjole. Prøvde å ta utgangspunkt i en av mine favorittkjoler, billig London-kjøpt sådan:) Det jeg fullstendig glemte å ta med i beregningen var stoffets tøyelighet / stretch. Eller mer korrekt blir vel å si stoffets MANGLENDE sådan... Jeg hadde sydd en hel del (altfor mye) før jeg bestemte meg for å prøve mitt fremtidige favorittplagg. Fikk presset kroppen så akkurat inn i den, før jeg raskt registrerte at jeg knapt klarte å puste. Jeg dro og dro, men fikk ikke rikket den en centimeter. Pusteproblemer var i ferd med å oppstå da jeg innså at her var saksa eneste utvei. Så trangt var det at jeg ikke hadde mulighet til å kutte selv. Neida, Trond fikk det ærefulle oppdraget med å leke nesten-kirurg.
Gir jeg opp? Nope. Så lenge viljen er større enn evnene, så er faktisk det meste mulig:) Tror jeg!
Fortsettelse i føljetongen wannabeperfect-prosjekter kommer på løpende bånd senere. Jeg gir dere noen kategoriske hint;
-Baking
-Hus & hjem
-Barneoppdragelse
-Matlaging
-Make up & hår
Ha en strålende lørdagskveld.
Til slutt kommer det obligatoriske bloggespørsmålet:
Noen som kjenner seg igjen? Flere som har blitt klippet ut av sine syprosjekter? Høh, ikke det nei... Det var rart!!!!
La meg kjapt ramse opp noen av mine "Wannbeperfect-prosjekter";
-Sy...
Jeg har et stort ønske om å være et kreativt og skapende menneske. Aberet i dette tilfellet er at jeg overhodet ikke er født med et slikt gen. Dessverre er det alltid litt lengre mellom teori og praksis enn hva jeg i utgangspunktet har sett for meg. Likevel kjøpte jeg meg symaskin:) Hadde store planer om å snekre sammen de mest lekre kreasjoner, det kunne da vel ikke være såååå vanskelig??? Tja... Riktignok har jeg fått skapt noen kjoler til Vilde, 3 av de har hun faktisk brukt i barnehagen også. Litt stolt er jeg over en stk. lilla, som da faktisk er sydd etter mønster. Jaaaada, det blir ikke så inni hampen lekkert å sy etter hodet. Det har visst litt med snitt og sånt å gjøre har jeg forstått. Og ja, jeg har også lært at jeg må "kaste over" før jeg begynner å sy. Det visste jeg jo fra før av, men så var det den der tålmodigheten da. Jeg er ivrig på å bli ferdig med et prosjekt så kjapt som mulig. Her kaster vi ikke bort tiden på kjedelige (men dog nødvendige) onder.
Konsekvens av manglende mønster: Trond måtte klippe meg ut av et altfor trangt stykke svart polarfleece... Jeg fikk jo en kveld den fikse ideen om å kreere og sy min egen fleecekjole. Prøvde å ta utgangspunkt i en av mine favorittkjoler, billig London-kjøpt sådan:) Det jeg fullstendig glemte å ta med i beregningen var stoffets tøyelighet / stretch. Eller mer korrekt blir vel å si stoffets MANGLENDE sådan... Jeg hadde sydd en hel del (altfor mye) før jeg bestemte meg for å prøve mitt fremtidige favorittplagg. Fikk presset kroppen så akkurat inn i den, før jeg raskt registrerte at jeg knapt klarte å puste. Jeg dro og dro, men fikk ikke rikket den en centimeter. Pusteproblemer var i ferd med å oppstå da jeg innså at her var saksa eneste utvei. Så trangt var det at jeg ikke hadde mulighet til å kutte selv. Neida, Trond fikk det ærefulle oppdraget med å leke nesten-kirurg.
Gir jeg opp? Nope. Så lenge viljen er større enn evnene, så er faktisk det meste mulig:) Tror jeg!
Fortsettelse i føljetongen wannabeperfect-prosjekter kommer på løpende bånd senere. Jeg gir dere noen kategoriske hint;
-Baking
-Hus & hjem
-Barneoppdragelse
-Matlaging
-Make up & hår
Ha en strålende lørdagskveld.
Til slutt kommer det obligatoriske bloggespørsmålet:
Noen som kjenner seg igjen? Flere som har blitt klippet ut av sine syprosjekter? Høh, ikke det nei... Det var rart!!!!
søndag 31. oktober 2010
Vilde dikter eventyr
Vilde fortalte eventyr igår kveld ved leggetid. Fascinerende. Fantasien er godt utviklet, samtidig som hun henter inspirasjon fra kjente, kjære verk også.
Vilde: Det vaaaaar en gang Vilde og Magnus som skoill gå over ei bro. Men det va itj nå troll under brua altså. Så gjekk dæm over brua. Etterpå datt dæm uti elva å da kom det ein hai å spist dæm opp.
Mor: Oioi, koss kom di dokk ut av haien da???
Vilde: D va ein knapp inni magen hass som vi trøkt på, å da datt vi ut.
Søte, lille lurejenta mi...
onsdag 27. oktober 2010
Dagens unyttige info
Glemt er gårsdagens kjedelige tannlegetur, nå ser vi heller fremover... (Svært så filosofisk jeg prøver å lyve på meg å være)!
Det er onsdag, snart helg! Herlig! Har vært på jobb idag, da min fridag ble oppbrukt på mandagens planleggingsdag. Som om ikke forrige ukes høstferie (for skolebarn og lærere!) ble puslespill nok for en helt vanlig arbeider, måtte det sannelig plusses på med nok en fridag. Heldigvis er jeg såpass lite samfunnsengasjert at den diskusjonen bryr jeg meg ikke om å gå nærmere inn på!
Hmmm...? Hva skulle jeg egentlig fram til?
Jeg stortrives for tiden:) Min nye jobb er vel muligens hovedårsak til det. Det er så utrolig morsomt å gjøre noe helt annet enn før. Dagene flyr avgårde, og alt jeg gjør er artig. Til og med kjedelige oppgaver, ala opprydding i permer og arkiv!
Dagens traumatiske opplevelse:
Det var en gang en ung dame som skulle til postkontoret. Nei, vi har jo ikke postkontor her ute lenger. Vi har PIK (?), Post i Kiosk. Hun gikk isåfall dit. Vil ikke si at hun gikk til PIK-en, det blir på grensen til vulgært. Kort oppsummert; hun gikk og fikk postlagt en bunke brev. I jobb-medfør, vel og merke.
"Åååååå, nå hadde det vært godt med en halvliter iskald pepsi-max", tenkte denne unge damen. Heldigvis hadde hun vært så forutseende at hun hadde håndvesken sin med seg. Som tenkt så gjort, hun spradet videre til Rema 1000 for å fylle strupen med denne leskende væsken. Hun kjøpte seg også en pakke sukkererter, og smilte fornøyd med seg selv. Tenk å være så sunn og voksen da, knaske GRØNNSAKER når det blir litt lenge å vente på middag.
På tur tilbake til kontoret bestemte hun seg for å skynde seg en smule. Det tar seg jo ikke ut å bruke en halv evighet på postgangen, ny i jobben og greier. Plutselig sto en enorm lastebil midt i veien, den skulle muligens levere brus til Rema 1000. "Jaja, da tar jeg bare snarveien ned plena her og rett over veien, selv om det kanskje ser litt snålt ut å ikke følge korrekt løype når man er relativt pent kledd".... tenkte damen!
Vel tilbake på kontoret sitt begynte hun å ane uråd. Det luktet grusomt, katte-/hundebæsj trodde hun først. Men neida, der lå jo en bunke med noen halvrufsete fraktbrev. Damen antok kjapt at det sikkert var disse det luktet av. Kollegaene hennes kjente det også, og trodde nok de også at odøren kom derfra. Man vurderte om sukkerertene fra Kenya kunne være kilden, men slo det kjapt fra seg.
Kort tid før klokken 16 bestemte denne damen seg for å rydde litt. Nå var det jaggu på tide å henge opp gardinen som hun rev ned ved et uhell for en ukes tid siden. Så hun klatret opp på skrivepulten, fikset saken og samtidig registrerte at vinduet var meeeeeget skittent (men det hører ikke med til denne historien sånn helt direkte).
Stolt av seg selv hoppet (eller kavet?) hun seg ned på gulvet igjen. Det var da hun så det. BAJS på skrivepulten. Det begynte å demre... Hun tittet forskrekket nedover på støvlettene sine. Snarveien. Plena. Hundebæsj... Ikke bare litt, men store mengder. ÆSJ!!!!
Moral: Ikke gå over bekken etter vann. Gå rundt, til tross for den omveien det måtte medføre.
Må gå. Har et par støvletter stående i grønnsåpevann, klare for videre behandling.
Det er onsdag, snart helg! Herlig! Har vært på jobb idag, da min fridag ble oppbrukt på mandagens planleggingsdag. Som om ikke forrige ukes høstferie (for skolebarn og lærere!) ble puslespill nok for en helt vanlig arbeider, måtte det sannelig plusses på med nok en fridag. Heldigvis er jeg såpass lite samfunnsengasjert at den diskusjonen bryr jeg meg ikke om å gå nærmere inn på!
Hmmm...? Hva skulle jeg egentlig fram til?
Jeg stortrives for tiden:) Min nye jobb er vel muligens hovedårsak til det. Det er så utrolig morsomt å gjøre noe helt annet enn før. Dagene flyr avgårde, og alt jeg gjør er artig. Til og med kjedelige oppgaver, ala opprydding i permer og arkiv!
Dagens traumatiske opplevelse:
Det var en gang en ung dame som skulle til postkontoret. Nei, vi har jo ikke postkontor her ute lenger. Vi har PIK (?), Post i Kiosk. Hun gikk isåfall dit. Vil ikke si at hun gikk til PIK-en, det blir på grensen til vulgært. Kort oppsummert; hun gikk og fikk postlagt en bunke brev. I jobb-medfør, vel og merke.
"Åååååå, nå hadde det vært godt med en halvliter iskald pepsi-max", tenkte denne unge damen. Heldigvis hadde hun vært så forutseende at hun hadde håndvesken sin med seg. Som tenkt så gjort, hun spradet videre til Rema 1000 for å fylle strupen med denne leskende væsken. Hun kjøpte seg også en pakke sukkererter, og smilte fornøyd med seg selv. Tenk å være så sunn og voksen da, knaske GRØNNSAKER når det blir litt lenge å vente på middag.
På tur tilbake til kontoret bestemte hun seg for å skynde seg en smule. Det tar seg jo ikke ut å bruke en halv evighet på postgangen, ny i jobben og greier. Plutselig sto en enorm lastebil midt i veien, den skulle muligens levere brus til Rema 1000. "Jaja, da tar jeg bare snarveien ned plena her og rett over veien, selv om det kanskje ser litt snålt ut å ikke følge korrekt løype når man er relativt pent kledd".... tenkte damen!
Vel tilbake på kontoret sitt begynte hun å ane uråd. Det luktet grusomt, katte-/hundebæsj trodde hun først. Men neida, der lå jo en bunke med noen halvrufsete fraktbrev. Damen antok kjapt at det sikkert var disse det luktet av. Kollegaene hennes kjente det også, og trodde nok de også at odøren kom derfra. Man vurderte om sukkerertene fra Kenya kunne være kilden, men slo det kjapt fra seg.
Kort tid før klokken 16 bestemte denne damen seg for å rydde litt. Nå var det jaggu på tide å henge opp gardinen som hun rev ned ved et uhell for en ukes tid siden. Så hun klatret opp på skrivepulten, fikset saken og samtidig registrerte at vinduet var meeeeeget skittent (men det hører ikke med til denne historien sånn helt direkte).
Stolt av seg selv hoppet (eller kavet?) hun seg ned på gulvet igjen. Det var da hun så det. BAJS på skrivepulten. Det begynte å demre... Hun tittet forskrekket nedover på støvlettene sine. Snarveien. Plena. Hundebæsj... Ikke bare litt, men store mengder. ÆSJ!!!!
Moral: Ikke gå over bekken etter vann. Gå rundt, til tross for den omveien det måtte medføre.
Må gå. Har et par støvletter stående i grønnsåpevann, klare for videre behandling.
tirsdag 26. oktober 2010
Dagens lille "høydepunkt"
Idag har jeg vært hos tannlegen. Isj, usj, æsj, au... Det er virkelig ikke noe gøy altså, jeg får frysninger bare av alle de ekle lydene jeg hører allerede inne på venteværelset. Da skal jeg liksom sitte der å kose meg med det nyeste på sladderfronten (Se & Hør). Eller kanskje jeg drømmer meg bort i en perfekt interiørverden, tanke-ommøblerer, henter inspirasjon til neste (?) oppussingsprosjekt... Ja, særlig! Sannheten er vel mere at jeg panisk blar gjennom 3-4 blader, uten få med meg noe som helst av innholdet. Jeg skjelver, hakker tenner, fryser, drar genseren langt over hendene slik at ingen skal se hvor ille det står til med meg. Takket være min livslange uvane med at jeg ikke er i stand til å komme presis, har jeg utrolig god tid før jeg blir ropt inn. Jeg kommer alltid minst ett kvarter for tidlig... Dermed kan jeg virkelig konsentrere meg om å nyte opplevelsen rundt et tannlegebesøk, suge i meg alle de deilige duftene, lytte til den vakre musikken som utspiller seg fra selveste BORRET.... Oh la la! Vel, jeg overlevde iallefall, får være fornøyd med det, til tross for at jeg er hele 820 kroner fattigere.
Dette skulle jeg gjerne ha satt TENNENE i nå!
Tenner er kjekt å ha
Anstrengende
Nødvendig onde
Nokså kostbart
Lever du? Det spørsmålet har jeg fått i stolen!
Ekkelt...
Grundig test av smerteterskel
Ekkelt igjen... For det er det jo!
Dette skulle jeg gjerne ha satt TENNENE i nå!
Tenner er kjekt å ha
Anstrengende
Nødvendig onde
Nokså kostbart
Lever du? Det spørsmålet har jeg fått i stolen!
Ekkelt...
Grundig test av smerteterskel
Ekkelt igjen... For det er det jo!
torsdag 21. oktober 2010
Snø...
Hurra, det snør! Ikke bare litt heller, neida, det lasser ned i enorme mengder. Iallefall med tanke på at vi faktisk ikke er kommet lenger enn til 21.oktober. Heeeey, forresten! Idag er det nøyaktig 9 år siden Magnus ble døpt. Herregud som tiden flyr... Før jeg vet ordet av det er englebarna blitt voksne, selvstendige mennesker som har flyttet for seg selv. Da tenker jeg at savnet etter å stå opp før klokken 6 er stort (eeeehhhhh....)!
Vilde var superglad for å se at det var kommet snø. "Åååååå, no e det jul, mamma". Jul? Nope, der ligger jeg svært dårlig an med tanke på forberedelser og egentlig alt annet som hører julen til. Jeg har ikke engang ryddet vekk hagemøblementet fra verandaen, det sier kanskje litt om hvor på etterskudd jeg er. Evt. kom vinteren litt i tidligste laget. Vilde hadde jo en kommentar angående dette også idag tidlig. Hun tittet ut av vinduet og konstaterte at "no e stolan din go å mjuk, mamma." Dekt med 10-15 cm. nysnø synes ikke akkurat jeg at det fristet å plassere rumpestumpen på baden-baden-stolen.
Nuvel, nok snø, nok vinter.
Siden sist jeg blogget, noe som er en halv/hel evighet siden, har det skjedd endringer på jobbfronten. Jeg har skiftet beite! Etter 13 år i butikk-bransjen var det egentlig på tide å prøve noe nytt. Så det gjorde jeg. Jobber nå innen regnskap og stortrives med det. Det gjør utrolig godt å få brukt hodet på en annen måte. Kjenner det gjør godt for kroppen også, mindre stress, INGEN blytunge løft fra langt over hodet. Og det beste av alt: fri HVER ENESTE helg! Livet smiler om dagen. Oi, så positiv har jeg vel aldri vært før??? Jeg må jo legge til at konsekvensene av stillesittende arbeid ikke er ferdig utredet og vurdert ennå. Mest sannsynlig kan det føre til en hel del kilo pluss. Heldigvis er tilgangen på sjokolade og berlinerboller noe redusert i forhold til tidligere!
Nei, nå kjenner jeg at det er på tide å ta kvelden! Mulig jeg titter innom ved en senere anledning:)
Tschau!
Vilde var superglad for å se at det var kommet snø. "Åååååå, no e det jul, mamma". Jul? Nope, der ligger jeg svært dårlig an med tanke på forberedelser og egentlig alt annet som hører julen til. Jeg har ikke engang ryddet vekk hagemøblementet fra verandaen, det sier kanskje litt om hvor på etterskudd jeg er. Evt. kom vinteren litt i tidligste laget. Vilde hadde jo en kommentar angående dette også idag tidlig. Hun tittet ut av vinduet og konstaterte at "no e stolan din go å mjuk, mamma." Dekt med 10-15 cm. nysnø synes ikke akkurat jeg at det fristet å plassere rumpestumpen på baden-baden-stolen.
Nuvel, nok snø, nok vinter.
Siden sist jeg blogget, noe som er en halv/hel evighet siden, har det skjedd endringer på jobbfronten. Jeg har skiftet beite! Etter 13 år i butikk-bransjen var det egentlig på tide å prøve noe nytt. Så det gjorde jeg. Jobber nå innen regnskap og stortrives med det. Det gjør utrolig godt å få brukt hodet på en annen måte. Kjenner det gjør godt for kroppen også, mindre stress, INGEN blytunge løft fra langt over hodet. Og det beste av alt: fri HVER ENESTE helg! Livet smiler om dagen. Oi, så positiv har jeg vel aldri vært før??? Jeg må jo legge til at konsekvensene av stillesittende arbeid ikke er ferdig utredet og vurdert ennå. Mest sannsynlig kan det føre til en hel del kilo pluss. Heldigvis er tilgangen på sjokolade og berlinerboller noe redusert i forhold til tidligere!
Nei, nå kjenner jeg at det er på tide å ta kvelden! Mulig jeg titter innom ved en senere anledning:)
Tschau!
Abonner på:
Innlegg (Atom)